Diabetes

Refleksjoner rundt bilkjøring

Hei der ute 🙂 Her går det i 100, og jeg har knapt hatt tid til å sette meg ned å skrive. Dagene går i ett med jobb og hjem og det kan være vanskelig å få satt seg ned å la ordene flyte, men nå sitter jeg på baksetet i bilen, som passasjer og tenker lidt over det å kjøre bil med diabetes. Og særlig en situasjon på vei hjem fra hytta, nå nylig, gir inspirasjon til dette innlegget.

For ett år siden, ble jeg medeier av min FØRSTE bil! Jeg har hatt førekort 13 år og liker å kjøre bil og den frihet det gir, så dette var en stor dag. Men før jeg kunne kjøre min første tur, ble hanskerommet fylt godt opp med kakaomelk og hurtige karbohydrater. For et lavt blodsukker under bilkjøring er ikke bra!

Jeg har kjørt mye det siste året og jeg er egentlig ikke utrygg ved å kjøre bil. Men, der er nu allikevel utfordringer i hverdagen. Ofte når jeg setter meg bak rattet er det jo fordi man skal rekke noe. Og da kan det være vanskelig å huske å måle blodsukker før man flyr av gårde.

Lavt blodsukker bak rattet

Vi kjørte for nylig hjem fra hytta. Jeg hadde ikke på meg sensor, lageret i hanskerommet var ikke fylt opp, og jeg stresset fordi Vesla vred seg i setet sitt og ikke kunne hun finne roen. Vi besluttet raskt å bytte på chauffeur og vi holdt til siden og jeg tok over rattet. Så kjørte vi igjen. Jeg merket fort, at det var vanskelig å holde konsentrasjonen. Jeg ble irritert over å merke trøttheten. Jeg fikk mørke tanker og ble lei meg, der jeg satt bak rattet. Men jeg sa ikke noe.

Så sier mannen min fra baksetet, at vi kan bytte på, om jeg er sliten. Men det var jeg ihvertfall ikke sier jeg, surt. Så sier han: «Har du målt blodsukkeret ditt i det siste?». «Nei», vrisser jeg. Men jeg skjønner, at dette ikke er bra. Der kommer en bensin stasjon rett etterpå og jeg kjøre inn. Går ut av bilen med lommeboka og kurs direkte mot butikken. Men snur og går tilbake til bilen for å måle først. 4,9 hadde jeg. Det var ikke kritisk, men det var for lavt til å kjøre videre uten å handle på det. Jeg kjøpte meg en bolle, og blodsukkeret steg, men satte meg allikevel inn på baksetet.

En slik episode, minner meg igjen, IGJEN på at jeg ikke bare kan slenge meg på en oppgave, som å ta over rattet, uten først å sjekke at jeg er klar til det. Det utfordre meg hver dag, å skulle tenke flere skritt fremover, men det er ett vilkår jeg må leve med.

Øke basal når jeg sitter lenge stille

En annen ting, som også må tenkes på når jeg kjøre bil, som passasjer er å øke min basal dosis. For sitter jeg lenge uten å røre meg så påvirker det insulin opptakelsen og jeg kan kreve mere insulin. Skal jeg sitte over 2 timer, øker jeg basal dosisen min, men gjør selvfølgelig ikke noe dersom jeg skal kjøre til butikken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *