Diabetes

Tilbake til ny virkelighet – på mange måter

God 2. påske dag 🙂 I dag har jeg brukt dagen på og forberede meg til den nye virkeligheten, som venter. I morgen skal jeg starte på jobb igjen etter 9 måneder i mammaperm.

Annerledes start enn jeg hadde regnet med

Det kjennes bra å skulle tilbake på jobb. Jeg gleder meg! Det blir litt annerledes enn det jeg hadde set for meg da jeg gikk ut i perm. Overgangen blir mykere fordi jeg skal jobbe hjemmefra på grunn av korona, og slipper tiden på transport. Hjemmekontoret blir i første omgang kontoret hos min svikerfamilie, og jeg er heldig jeg, som har den mulighet for å jobbe derifra. Jeg slipper å bruke tid på transport og det er kanskje det beste med det hele. Jeg hadde gledet meg til å treffe kolleger, merke pulsen og den gode stemningen der er på jobben min. Men i disse tider er jeg takknemlig for å ha en jobb å komme tilbake til og teknologien gjør at man nesten kan jobbe hvor det skal være.

Diabetes er et fulltidsarbeide

Diabetes er ett fulltidsarbeide – og nettopp derfor har jeg også valgt å starte opp 50% den første måned. Den mykere start kjærkommen. Det ukjente ved å skulle håndtere en karrière, lille ny familie og en diabetes kan få svetten frem på pannen min. Der er mye som skal tas hensyn til og jeg har ikke prøvet det før. Forutsigbarhet, er viktig for meg for at kunne navigere livet med min sykdom, og det blir litt lettere når jeg slipper å pendle til jobben, slipper å sitte i trafikk eller forsinket tog. At jeg starter i 50% stilling gir en myk start hvor jeg kan lære å håndtere det jobben krever samtidig med at jeg kan være mamma etter jobb få tid til å lufte meg hvis blodsukkeret krever det. Og når det blir tid til å komme tilbake på jobben fysisk, så vet jeg at når først er igang så går det bra.

Prepping til jobben – Guardian sensoren er tilbake

Med en ny hverdagsrutine, følger behovet mitt for mer kontroll på blodsukkeret. Bør man ikke ha kontroll hele tiden, tenker du? Jo – absolutt! Men det jeg opplevde etter min graviditet, som var 9 måneder med hardt blodsukker regime og intens måling og piping fra sensoren var at jeg hadde behov for å ta en liten pause fra kontrollen. Allerede før jeg ble gravid var der fokus på velregulert blodsukker da jeg gjerne skulle ha et langtidsblodsukker på under 53 HbA1c. Og kravet til langtidsblodsukkeret ble hardere og hardere. Så da jeg hadde født, hadde jeg virkelig behov for ikke å forholde meg for mye til det. I det omfang man kan for diabetes er som et fulltids jobb, bortset fra at man ikke kan ta ferie, si opp eller får lønn for den jobben som må gjøres. Heldigvis ble jeg støttet i dette på sykehuset. Fikk vite etter fødselen, at det ikke gjorde så mye dersom jeg gikk litt høyt under amme perioden for det var først og fremmest viktig at jeg ikke ble lav slik at der kunne skje ulykker med meg og babyen. Det var viktig å nyte den lille ny og ikke henge seg for mye opp i blodsukkeret. Dette råd tok jeg til meg.

Guardian Sensor

Jeg har hatt Guardian sensor siden 2018. Denne fikk jeg fordi jeg gikk mange langrenns løp den sesong og det var mye mer trygt og lettere og ha den. Da jeg ble gravid var den rett og slett uunnværlig for meg. Sammen med min Medtronic 640G hjalp den meg om natten og andre tidspunkter hvor jeg plutselig kunne gå lav. Den har en funksjon, som kan stoppe insulin tilførsel når blodsukkeret er på vei ned under grense verdien. Nu er den så tilbake på armen igjen, og etter noe tid med den på begynner jeg å venne meg til det. Jeg synes jeg har fått tiltrengt avstand, men merker også at det skal bli bra å ha den ekstra hjelpende hånd til den nye hverdagen min.

På bildet ser du mitt blodsukker ligger på 10.9 og er på vei opp (pil opp) dette var etter lunsj. Men du ser også at jeg har 4,1 enhet aktiv insulin, som skal bringe blodsukkeret ned etterhvert. forhåpentlig før verdiene blir for høye.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *