Diabetes,  Diabetes og sykdom

Diabetes og koronavirusset

God fredag til alle som sitter hjemme i disse tider. Man skulle tro at disse #jegblirhjemme, tider frigav tid til å skrive på bloggen, men faktum er, at årsaken til, at vi sitter hjemme har fått lov å overskygge den geist, glede og engagement, som jeg hadde da jeg torsdag d.5 mars la ut innlegg på insta, der jeg drømte om hva denne blogg kunne bli til i fremtiden.

Koronavirusset

Jeg hadde bursdag d. 8 mars og stort set etter den dagen ble første Nordmann innlagt med korona. Siden har det gått en vei, og det er opp. Jeg har fulgt mediedekningen fra hytta, hvor vi var, som planlagt frem til vi, ved lov, ikke måtte oppholde oss der lenger. Det har og er helt surrealistiske tider – og det vet jeg det er for mange. Påminnelsen om å være ekstra utsatt med kronisk sykdom og i det hele tatt føle seg sårbar. Sårbar, fordi min eksistens er betinget av opprettholdelse av det fantastiske samfunn som jeg lever i. Et samfunn som sørger for at jeg kan få min livsnødvendige insulin. Skulle plutselig dette ramle, fikk jeg følelsen av å stå først for skudd.

Hamstring av insulin

Jeg har opplevd mange følelser, som jeg ikke har merket lenge den siste uken. Frykten, som kom skyllene inn over meg når det nærmet seg sengetid. Frykten tilknyttet forsyningssikkerhet av livsviktig medisin og forbruksmateriell til min pumpe, var primær for meg. Langt nede i rekken kom mat og (for den saks skyld dorullpapir). For jeg vet at jeg kan overleve lenger uten mat enn insulin. Hamstring av insulin var min største frykt, men heldigvis ble der satt en stopper for det av Legemiddelverket fra 14 mars! Nå kan man bare ta ut insulin til en måned av gangen og det er jeg lettet over. Så sikre man at alle kan få ut det dem trenger.

Diabetesforsyninger

I dag føler jeg meg litt lettere til mote, og kanskje det skyldes nedenstående bilde. Jeg fikk nemlig nye forsyninger med slanger og reservoir til min pumpe samt insulin til den neste måned, i dag.

Jeg er så utrolig takknemlig for at være borger i ett samfunn som tar vare på meg. Insulin er på listen over livsviktige legemidler, med beredskapslager og i tillegg så produseres det meste i hjemlandet mitt Danmark! <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *